Håndbok: «CCS for avfallsforbrenning»

Kapittel 1

Verdikjeden for karbonfangst og-lagring (CCS)

Verdikjeden for CCS inneholder en gruppe komplementære teknologier som bidrar til hindre at CO2 fra avfallsforbrenningen havner i atmosfæren. CO2-en blir her fanget, flytendegjort og transportert til lager. I de fleste tilfeller vil det også være behov for et mellomlager. Nedenfor er de ulike trinnene i verdikjeden kort beskrevet med henvisning til de sidene i denne håndboken der det står mer om dette.

Første trinn i CCS-verdikjeden er kartlegging av røykgassen
En grundig kartlegging av røykgasssammensetningen ved ulike driftsforhold er viktig, da denne kan legge føringer for materialvalg i neste fase, når CO2-en skal fanges.

Før fangst må røykgassens temperatur reduseres til rundt 50 grader, noe som gjør at det er behov for store kondenseringsmaskiner. Det kan også være behov for å gjøre oppgraderinger eller sette inn nye rensetrinn i røykgassrensesystemet for å møte kravene til røykgassammensetning fra et fangstanlegg.

Fangst og flytendegjøring av CO2
Det finnes flere ulike teknologier, på ulike modenhetsnivåer. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 2.
Gode integrasjoner mellom CO2-fangstanlegget og avfallsforbrenningsanlegget er videre viktig å få på plass.
Merk: Et fangstanlegg krever areal, energi, kjølevannsanlegg m.m., og i de aller fleste tilfeller må CO2-en flytendegjøres før den kan transporteres til lagring. Da trengs også kompresjon og teknologi for flytendegjøring samt et mellomlager.

Transport av den fangede CO2-en fra fangstanlegget til mellomlager.
Avstanden fra fangstanlegget til mellomlageret vil være førende for hvordan CO2-en bør transporteres.
Transport av flytende CO2 på bil er den løsningen som prosjektene til partnerne i KAN har sett som mest hensiktsmessig.
Transport og mellomlager-løsninger er nærmere beskrevet i kapittel 4. Der er det også gitt indikasjoner på hva transport av CO2-en og anlegg for mellomlagring kan koste.

Neste trinn i verdikjeden for CCS er terminal for utskiping av CO2
I denne håndboken er det gitt indikasjoner på kostnader knyttet til transport, mellomlager og terminal for uskiping. Til grunn er det da lagt et CCS-anlegg med en kapasitet fra 100 000- 200 000 tonn CO2 årlig og en tenkt beliggenhet fra mellomlager 10-20 km unna CCS-anlegget.

Kostnader som geografisk plassering, eiendom, grunnarbeider, kai-anlegg, infrastruktur som vei, vann, avløp etc. er ikke tatt med i kostnadsberegningene i denne håndboken, men viktig å avklare tidlig.

Nest siste trinn er transport av CO2-en fra kai til permanent lagring – via skip
Størrelsen på skipet, tilgjengelighet av skip i optimal størrelse, avstand fra mellomlager til permanent lager og anløpsfrekvens for skipet er faktorer som er viktig å avklare tidlig.

Det pågår mye teknologiutvikling for å kunne skalere opp volumene og for å redusere kostnader.

Siste trinn i CCS-verdikjeden er lagring av CO2-en, og dette må skje på en sikker måte
I dag ser det mest aktuelt ut å lagre CO2-en under havbunnen.

I kapittel 5 i denne håndboken presenteres en oversikt over lagringsmuligheter innenfor det som anses som geografisk tilgjengelig for avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Kapittelet tar for seg lagringssteder vi kjente til i desember 2022 og som da ble sagt å være operative i perioden 2028 – 2030.