Mellom avfallsforbrenningsanlegg er det forskjeller som påvirker valg av fangstteknologi og leverandør av fangstanlegg betydelig. Det er derfor ikke mulig å gi ett svar på hvilken teknologi eller hvilken leverandør som er best egnet for bruk til CCS i avfallsforbrenning. Det som derimot er mulig er å påpeke hvilke faktorer som gagner hvilke teknologier. 

Avfallsforbrenning med tilgjengelig varme i form av damp

Om hensikten er å installere et fangstanlegg i dag på et anlegg, med noe tilgjengelig restvarme i form av damp og normal kostnad på elektrisitet med lavest mulig prosjektrisiko, er det vanskelig å konkludere med noe annet enn en aminbasert løsning fra en av de store erfarne aktørene. Dette er teknologi som er velutprøvd over tid på mange forskjellige utslippspunkter og de fleste utfordringer er både kjent og løst. Det er også den eneste av fangstteknologiene som kan sies å ha et etablert og fungerende globalt marked. 

Når det kommer til valg av leverandør kan en velge å gå direkte til etablerte fangstleverandør som Aker Carbon Capture, Mitsubishi Heavy Industries eller Shell Cansolv. Det er også en mulighet å gå til en EPC leverandør som leverer på lisens for en av disse, som for eksempel Kanfa (Cansolv). Av disse finnes det mange. Videre finnes det firmaer som håndterer prosjektet som et mellomledd mellom kunde og leverandør og som bidrar med å forenkle prosessen for sluttkunden, som for eksempel Carbon Centric (Kanfa/Cansolv e.l.). De som er nevnt her er eksempler med erfaring, og det finnes gode alternativer til disse. Det finnes også andre teknologier som kan sies å være trygge valg i dag, men som dog har noe mindre utbredelse og erfaring.

Om hensikten er et lite anlegg, et anlegg en gang i fremtiden, man er villig til å ta mer risiko, ønsker å ta del i utvikling eller støtteordninger, mangler tilgjengelig restvarme og/eller har svært rimelig tilgang på elektrisitet kan andre teknologier og leverandører være gunstige valg. 

Avfallsforbrenning med tilgjengelig varme i form av hetvann

Ved disse forutsetningene kan kaliumkarbonatløsningen med enzym som katalysator som benyttes av Saipem CO₂-Solutions virke lovende. Med temperaturbehov mellom 40 og 90 °C kan det tenkes at denne løsningen kan drives som en forbruker på fjernvarmenettet. Løsningen er prøvet ut på Klemetsrud.

For avfallsforbrenning uten tilgjengelig varme, men rimelig tilgang til strøm

Et eksempel som er verdt å nevne med disse forutsetningene er en kombinasjon av membran og kryogen destillasjon. Membranet prioriterer CO2 over N₂ med forhold på typisk 1:50, og følgelig trenger flere steg for nå tilstrekkelig oppkonsentrering av CO₂. Det er en løsning som kun krever en beskjeden absolutt trykkforskjell ved moderate trykk, så i seg selv hadde det vært en svært konkurransedyktig teknologi om det ikke var nødvendig med to eller flere steg. Kryogen destillasjon derimot er svært energikrevende om man trenger å kjøle hele røykgassmengden, men blir mer og mer konkurransedyktig jo mindre total mengde som skal kjøles per del CO₂. Så etter første steg med membran vil det være svært høy konsentrasjon CO₂ sammenlignet med røykgassen, og kryogen destillasjon er da en langt mindre energikrevende prosess som oppnår svært høy oppkonsentrering. 

Begge disse teknologiene krever i hovedsak en del elektrisitet og lite varme. Kombinasjonen er altså antatt å være en veldig god løsning om en ikke har mye varme, men derimot tilgang på rimelig elektrisitet. Så for de fleste avfallsforbrenningsanlegg i Norge er det kanskje ikke god kandidat, men i visse anlegg og for annen industri kan dette være en løsning som kan gi svært gunstig drift. Det er foreløpig ikke kjent utført i noen industriell skala, men potensialet i løsningen virker lovende.