{"id":211,"date":"2024-06-18T15:19:27","date_gmt":"2024-06-18T13:19:27","guid":{"rendered":"https:\/\/handbook.kanco2.no\/?page_id=211"},"modified":"2025-01-09T09:19:01","modified_gmt":"2025-01-09T08:19:01","slug":"reference-plant-for-waste-incineration-with-co2-capture","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/handbook.kanco2.no\/en\/benchmark-for-et-co2-fangstanlegg\/referanseanlegg-for-avfallsforbrenning-med-co2-fangst\/","title":{"rendered":"Reference plant for waste incineration with CO2 capture"},"content":{"rendered":"\n
\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
<\/div>\n\n\n\n
\n

Kapittel 2<\/p>\n\n\n

Referanseanlegg for avfallsforbrenning med CO2-fangst<\/h2><\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Kapittel 2<\/h2>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
Referanseanlegg for avfallsforbrenning med CO2-fangst<\/a><\/div>\n\n\n\n
Benchmark av CO2-fangst teknologier<\/a><\/div>\n\n\n\n
Teknologier for CO2-fangst<\/a><\/div>\n\n\n\n
Leverand\u00f8rer av CO2-fangstanlegg og teknologier<\/a><\/div>\n\n\n\n
Oppsummering teknologier<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

For \u00e5 kunne vurdere hvilke CO2-fangstteknologier som egner seg til avfallsforbrenning er det etablert et referanseanlegg \u00abKAN Referansa\u00bb som gjenspeiler avfallsforbrenningsanleggene i KAN gruppen. P\u00e5 forenklet m\u00e5te vises i figuren nedenfor hovedkretsl\u00f8pet for avfall, energi og r\u00f8ykgass (som inneholder CO2-en). Et typisk avfallsforbrenningsanlegg har et fjernvarmenett tilknyttet og produserer str\u00f8m med dampturbin. R\u00f8ykgassen renses til \u00e5 tilfredsstille utslippskrav og slippes deretter ut til atmosf\u00e6ren. B\u00e5de avfallforbrenning (i bl\u00e5tt) og fjernvarme\/str\u00f8m (i r\u00f8dt) er hensyntatt.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

\u00abKAN Referansa\u00bb har en kapasitet p\u00e5 100.000 tonn avfall per \u00e5r og driftes 8000 timer per \u00e5r. Med en m\u00e5lsetning om \u00e5 fange 90 % CO2 blir dermed ogs\u00e5 mengde CO2 som m\u00e5 sendes til lagring 100.000 tonn per \u00e5r.
Avfallsforbrenningen produserer damp ved 40 barg og 400 \u00b0C med en total varmeproduksjon p\u00e5 275 GWh, noe som med en typisk mottrykksturbin gir 50 GWh i str\u00f8mproduksjon per \u00e5r hvorav 10 GWh brukes internt til forbrenning. Etter turbin blir mesteparten av varmen (175 GWh) brukt i et fjernvarmenett som har et \u00e5rlig behov p\u00e5 200 GWh og m\u00e5 derfor ha en spisslast p\u00e5 25 GWh. Resten av varmen m\u00e5 kj\u00f8les bort p\u00e5 sommertiden n\u00e5r behovet i fjernvarmenett er lavt.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

2 Kretsl\u00f8pet for avfallsforbrenning med CO2-fangst<\/h3>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Bl\u00e5 representerer eksisterende anlegget (avfallsforbrenning med r\u00f8ykgassrensing) uten karbonfangst og lagring.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

R\u00f8dt representerer fjernvarme\/damp med str\u00f8mproduksjon.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Gr\u00f8nt representerer fangstanlegget hvor del-prosessen med en liten plus-symbol er \u00abforbehandling\u00bb kan omfatte b\u00e5de deler av eksisterende r\u00f8ykgassrensing og nye rensetrinn n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne fange CO2 i r\u00f8ykgassen fra avfallsforbrenningen og mellomlagre denne flytende p\u00e5 lokalt CO2-lager.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Pilene fra anleggene til fjernvarmen representerer \u00abhjelpesystemer\/integrasjoner\/etc. og omhandler tiltak i grensesnittene mellom avfallsforbrenning, fjernvarme, fangstanlegg, \u00f8vrig energiforsyning m.m. Transport av fanget CO2 er n\u00e6rmere beskrevet i kapittelet \u00abTransport og mellomlager\u00bb p\u00e5 side 79.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

2.1 Typer energiproduksjon<\/h3>\n\n\n\n

Avfallsforbrenningsanlegg kan gjenvinne varmen fra forbrenningen av avfall p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Dette er vist i tabellen nedenfor. Varmen gjenvinnes i de fleste tilfeller til varme til fjernvarmenettet og\/eller elektrisk til str\u00f8mproduksjon. Enkelte anlegg med flere forbrenningslinjer kan komme til \u00e5 ha en kombinasjon av de ulike alternativene i tabellen. Hetvannsanlegg vil gi noe st\u00f8rre fjernvarme-leveranse.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
Anleggsdesign<\/th>Energiproduksjon<\/th>Konsekvens for karbonfangst<\/th><\/tr><\/thead>
Kun hetvann<\/strong><\/td>Ingen str\u00f8mproduksjon og kun fjernvarme<\/td>Damp er ikke tilgjengelig til karbonfangst og hvis teknologien krever dette m\u00e5 dampen lages separat<\/td><\/tr>
Damp med mottrykksturbin og kj\u00f8ling direkte mot fjernvarme<\/strong><\/td>15-20% av energien konverteres til str\u00f8m og 85-80% til fjernvarme, mulighet for bypass av turbin. Overskudd av fjernvarme kj\u00f8les bort.<\/td>Damp kan brukes og kan hentes p\u00e5 fire m\u00e5ter:

– Damp tas oppstr\u00f8ms turbin, dette er relativt enkelt men reduserer str\u00f8mproduksjon.

– Hvis turbin er tilrettelagt kan dampen tas fra et mellomsteg i turbin, noe som gir best virkningsgrad og litt mindre tap i str\u00f8mproduksjon.

-Damp tas oppstr\u00f8ms turbin og ekspanderes gjennom ny mottrykksturbin tilpasset fangstanleggets behov.

-Damp kj\u00f8res gjennom eksisterende turbin og trykkes opp igjen med dampvifte.<\/td><\/tr>
Damp med kondenserende turbin<\/strong><\/td>15-25% av tilgjengelig energi konverteres til elkraft i totrinns turbin, avtapping til fjernvarme p\u00e5 mellomtrinnet, vakuumkondenser med kj\u00f8ling.<\/td><\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n

2.2 Fjernvarme, referanse<\/h3>\n\n\n\n

Avfallsforbrenningsanleggene er knyttet til lokale fjernvarmesystemer med ulik st\u00f8rrelse og ulike sesongvariasjoner. Hvor stor andel levert effekt og energi av fjernvarmen som kommer fra avfallsanlegget vil variere fra sted til sted og over tid. Eierskap og kontroll over fjernvarmen varierer ogs\u00e5 fra lokasjon til lokasjon. Samtidig representerer koblingen mellom avfallsforbrenning og lokal fjernvarme en n\u00f8kkelfaktor for smarte integrasjoner ved introduksjon av et karbonfangstanlegg. Temperaturforhold p\u00e5 fjernvarme tur og retur spiller ogs\u00e5 inn p\u00e5 mulighetene for integrasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Basert p\u00e5 kjente varighetskurver for ulike fjernvarmeanlegg er det etablert et referanse-fjernvarmenettverk. N\u00f8kkeltall for dette fjernvarmenettverket er som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n