Innledning
Håndbok: CCS for avfallsforbrenning
Denne håndboken er utarbeidet av KAN – Klimakur for Avfallsforbrenning i Norge – som består av åtte norske avfallsforbrenningsanlegg: BIR Avfallsenergi, Forus Energigjenvinning, Hafslund Celsio, Returkraft, Statkraft Varme, FREVAR, Eidsiva bioenergi og SAREN Energy. Siden senhøsten 2020 har partnerne møttes jevnlig og delt kunnskap og erfaring rundt sine CCS-prosjekter. Denne kunnskapen er nå samlet i denne håndboken med mål om at denne kan være et hjelpemiddel/en guide for andre avfallsforbrenningsanlegg som planlegger å sette i gang et CCS-prosjekt, eller anlegg som allerede har pågående CCS-prosjekter.
Sikrer god avfallshåndtering
Avfallsforbrenningsanlegg har en viktig rolle i samfunnet, da de bidrar til trygg og miljøvennlig sluttbehandling av avfall som ikke kan, eller bør, materialgjenvinnes. Gjennom denne håndteringen tas miljøgifter ut av kretsløpet og overskuddsvarmen gjenvinnes – til fjernvarme og strømproduksjon.
CCS er viktig for å nå klimamålene
Håndtering av CO2-utslippene fra avfallsforbrenningen kan gjøres ved etablering av karbonfangst og lagring (CCS). Ved bruk av teknologi fanges CO2-en, flyteliggjøres og transporteres til permanent lagring. CCS er identifisert av blant annet FNs klimapanel og EU som nødvendig for å nå globale klimamål.
CCS-prosjekter er tid- og ressurskrevende
Partnerne i KAN har alle aktiviteter knyttet til CCS, og flere av de samme utfordringene. Eksempelvis er CCS-prosjektene svært tid- og ressurskrevende og støtte fra virkemiddelapparatet er uunnværlig. For tidlige prosjekt-faser der idè- og mulighetsstudier gjennomføres finnes det støtteordninger, men i senere prosjekt-faser er mulighetene få. For å sikre modning av prosjekter frem til at øvrige incentiver og virkemidler er på plass, mener KAN at det må etableres støtteordninger som dekker hele konseptmodningsløpet til og med hovedstudier.
«KAN Referansa»
Et viktig valg i ethvert CCS-prosjekt er valg av fangst-teknologi, og for å kunne vurdere hvilke CO2-fangstteknologier som egner seg til avfallsforbrenning er det utarbeidet et referanseanlegg «KAN Referansa». Dette er lagt til grunn for vurderinger av mulige smarte integrasjonsløsninger.
Transport og mellomlager
I denne håndboken er transport- og mellomlagerstudier, som partnerne i KAN og øvrige har gjennomført, blitt sammenlignet. Felles for de studiene som er sett på er at transport av CO2 i væskefase på lastebil har kommet best ut. På hvilken måte dette er gjort, og hvordan kostnader er beregnet, er nærmere beskrevet i kapittelet «Transport og mellomlager». Et tips her er å tidlig komme i dialog med andre anlegg, for å vurdere mulighetene for felles transport- og mellomlagerløsninger. Dette kan gi viktige kostnadsbesparelser. Studiet har også vist at det er viktig å tidlig opprette dialog med dem som skal ta CO2-en fra mellomlager til lagring.
Permanent lagring av CO2
Til sist gir håndboken en oversikt over ti lagringsalternativene som anses som geografisk tilgjengelig for avfallsforbrenningsanlegg i Norge og det er fokusert på lagringssteder som vil være operative i perioden 2028 – 2030.
